Økonomisk globalisering

Hva er økonomisk globalisering?
Det har i de siste årene blitt stadig enklere og billigere å transportere varer, tjenester, kapital og informasjon mellom landene i verden og over lange avstander. Denne utviklingen beskrives ofte som globalisering. Økonomisk globalisering betyr at det vokser fram bedrifter som ikke har tilhørighet til et bestemt land og som har hele verden som markedsplass. Disse flernasjonale bedriftene selger sine varer overalt, og kjøper produkter der det er mest økonomisk å kjøpe dem. Globaliseringen er et resultat av både teknologiske framskritt, og av politiske valg.

Teknologiske nyvinninger har gjort transport og utveksling av informasjon både billigere og enklere. På slutten av 1800-tallet effektiviserte dampskipene sjøtransporten kraftig, og på samme tid revolusjonerte jernbanen transportsektoren i mange land i Europa. Det ble i 1866 lagt en telegraftkabel fra Europa til USA som gjorde det mulig å sende informasjon raskt mellom kontinentene. I 2009 kan vi få informasjon om det meste overalt i verden på et øyeblikk via Internett.

Politiske beslutninger har i noen perioder påskyndet og i andre perioder bremset globaliseringen. Noen eksempler på politiske beslutninger som har bremset for globalisering er at det mellom land er det er reguleringer på kapitalbevegelser, det finnes regler for hvordan bedrifter kan investere i andre land, avgifter legges på eksport og på import (toll), og innvandring til mange land blir strengt regulert. Men som en generell trend har politiske valg bidratt til å påskynde globaliseringen. Myndighetene i mange land har gjennom de siste tiårene redusert hindrene for handel med varer, tjenester og kapital. Land liberaliserer handelen både på eget initiativ og i samarbeid med andre land. Dette skjer gjennom avtaler i internasjonale organisasjoner, både regionale og globale, eller mellom grupper av land.

Hvilke konsekvenser gir økonomisk globalisering?
Globaliseringen skaper konsekvenser, positive og negative, for både individet, bedrifter og samfunnet.

Konsekvenser for individet
Den økonomiske globaliseringen har økt levestandarden vår, og gitt oss nye måter å leve på. Vi har blitt rikere, både materielt og kulturelt, og billigere varer gir oss mer igjen for pengene. Den økonomiske veksten har gitt oss tilgang på kapital, og vi kan både låne og sette inn i internasjonale banker, samt kjøpe og selge aksjer på internasjonale børser. Mange industriarbeidsplasser forsvinner i den vestlige verden og mange mennesker er enten arbeidsledige eller havner på trygd. Lavkostland tar over arbeidskrevende industri fordi bedrifter i Norge ikke klarer å konkurrere.

Det er likevel noen som ikke har opplevd velferdsøkningen som globaliseringen har utløst. Dette gjelder spesielt de fattige menneskene i deler av Afrika og Asia. Noen mener at globaliseringen har ført til at enkelte folkegruppene er blitt fattigere fordi vi har tatt ressursene fra dem uten at de har fått noe spesielt igjen for det. Dermed har den økonomiske globaliseringen ført til at de rikere er blitt rikere og de fattige fattigere, og ikke en økonomisk utjevning mellom mennesker i alle deler av verden.

Konsekvenser for bedrifter
Næringslivet er nok den delen av samfunnet som opplever globaliseringen mest direkte og med den største effekten. Globaliseringen har minst to utfordringer for bedrifter. Den første er at den gir mulighet til å selge varer på et globalt marked eller til å delta i delproduksjon i et globalt nettverk. Bedriften kan også få mulighet til å samarbeide med andre bedrifter verden over, når det gjelder både forskning, innovasjon og utvikling.

Den andre utfordringen er at det blir tøffere konkurranse på både hjemme- og eksportmarkedet. Noen bedrifter velger å satse på lokalt særpreg, andre søker samarbeid med internasjonale bedrifter, noen velger mekanisering, og enkelte etablerer leverandørnettverk for å holde kostnadene nede. Arbeidskrevende industri flyttes til lavkostland fordi de bedriftene ikke er konkurranse-dyktige. Flere selskaper flytter til lavkostland fordi fortjenesten er enda større der. For eksempel har Norske skog, Hydro og Aker mesteparten av produksjonen sin i utlandet. Varehandel henter varene sine i lavprisland og er undergitt global konkurranse på innkjøpssiden, og internasjonale varehandelskjeder som for eksempel IKEA og H&M opererer i nesten alle land.
I Norge står byggenæringen står ovenfor en historisk høy etterspørsel, og mangelen på arbeidskraft blir løst ved hjelp av bygningsarbeidere fra Polen. Liknende løsninger finnes innen blant annet transportnæringen, restauranter og hoteller, hvor arbeidsinnvandringen har blitt en forutsetning for ordinær drift. Dette resulterer i et multikulturelt samfunn, både i Oslo og på mindre steder landet over, Denne formen for globaliseringen er ganske ny i Norge, men den har vært noe av grunnlaget før den økonomiske suksessen i land som USA, Canada og Australia, og også i Europa de siste tiårene.

Konsekvenser for samfunnet
Økonomisk globalisering har ført til økt handel over landegrensen, som igjen har ført til en enorm økonomisk vekst for de landene som er involverte. Siden den samfunnsøkonomiske veksten ofte er et resultat av effektiv bruk av ressursene, har den utløst mer velferd som kan brukes til å bekjempe fattigdom. Land blir også bundet tettere ved et større varebytte over grensene. Handel øker felles interesser of følelsen av fellesskap, og er dermed også et fredsskapende prosjekt. Noen mener at markedet får for stor makt gjennom globaliseringen, og at dette går utover staten sin råderett over egen politikk. Markedet tar styringen, og myndighetene kan dermed miste sin nasjonale kontroll over økonomien. Flernasjonale selskaper har mye makt, og kan true et land med å flytte virksomheten sin dersom de ikke får sin vilje. Dette kan føre til at viktige arbeidsplasser og inntektskilder forsvinner.

Noe mener at den økonomiske globaliseringen driver rovdrift på ressursene, og ikke prioriterer miljøhensynet til fordel for økonomisk vekst. Miljøforskere hevder at klimaendringen vi idag opplever, er menneskeskapt, og økt verdenshandel vil få økt konsekvenser for miljøet. Det er mange land som er med i den globale økonomien, og resultatet er økonomisk vekst både i rike land og en del land som tidligere var fattige, som for eksempel Mexico, Indonesia, Kina og India. Dette viser at økonomisk vekst og økt levestandard også er mulig for fattige land, selv om det ikke kommer de fattigste i samfunnet til gode. Globaliseringen har til nå vist at de fattige landene fortsatt blir utnyttet når det gjelder både ressurser og arbeidskraft, og de får ikke full tilgang til de internasjonale markedene. Den bidrar til å forsterke forskjellene i verden, og noen frykter at de økonomiske forskjellene mellom sør og ord vil bli enda større

Oppsummering av globaliseringens konsekvenser:

Internasjonalisering	Fordeler	Ulemper
Individ	- Får mer igjen for pengene - Øker folks velferd	- Øker forbruket - Bruk- og kastmentalitet
Bedrifter	- Arbeidsdeling utløser handel - Spesialisering gir varer i store kvanta til lave kostnader - Kan selge produkt i hele verden	- Bedrifter som ikke klarer seg må legge ned - Jobber forsvinner - Bedrifter flyttes til lavkostland
Samfunn	- Arbeidsdeling øker handelen mellom land - Spesialisering gir lavkost når varene lagres i store mengder for internasjonale markeder - Økt handel gir økonomisk vekst - Økonomisk vekst gir mer velferd - Større inntekter for samfunnet - Høyere levestandard - Stater og lokalsamfunn kan få tilgang til moderne teknologi - Binder verden sterkere sammen - Fredsskapende potensiale i økonomiske forbindelser - Økt handel vekker fellesskaps-følelsen - De nasjonale økonomiene er mer integrert og avhengig av hverandre	- Lokalsamfunn kan bli avfolket eller tvunget til omstilling - Stat og kommuner taper skatteinntekter når bedrifter flytter til utlandet - Bedriftene investerer der det er mest lønnsomt å produsere - Staten blir avhengig av beslutninger som er tatt i utlandet - Flernasjonale selskaper er vanskelige å kontrollere - Miljøproblemer på grunn av stort behov for å transportere - Større forskjeller mellom fattige og rike land - Åpnere samfunn gir mer organisert kriminalitet

Fremtidsmuligheter i Norge
Av langsiktig betydning for Norge, vil et globaliseringstiltak være å satse på internasjonal utdanning og forskning. Dermed vil universiteter og høyskoler begynne å tilby mye mer gradsgivende utdanning for internasjonale studenter, og utdanningssektoren vil åpne opp for konkurranse og etableringer fra utlandet. Norske forsknings- og utdanningsaktører vil også etablere tilbud i utlandet. Man bør også fortsatt oppmuntre til at mange norske studenter tar deler av eller hele sin utdanning utenlands. De nettverkene som da skapes, vil gi norsk næringsliv et konkurransefortrinn når det gjelder tilgang til teknologi og talenter, og det vil også være med på å påvirke Norges omdømme i utlandet i stor grad. Målet er å gjøre landet attraktivt når det gjelder kunnskap, slik at internasjonale selskaper plasserer sine forsknings- og utviklingsaktiviteter til Norge, sånn som man idag kan se noe av innen undervannsteknologi.

Bildet man kan tenke seg av det internasjonale næringslivet i Norge i fremtiden, er et lite antall ganske store bedrifter som opererer globalt innenfor noen få hovedsektorer hvor landet har fortrinn når det gjelder kunnskap. Samtidig vil det finnes et stort antall ganske små bedrifter som leverer varer og tjenester med høyt kunnskapsinnhold til de samme sektorene, sånn som vi kan se innenfor offshore idag. Resten av det norske næringslivet vil bestå av tjenestebedrifter som har befolkningens etterspørsel etter produkter som sitt marked. Av disse bedriftene er det mange som vil benytte seg mye av utenlands arbeidskraft, spesielt innen helse- og omsorgssektoren. Når det gjelder hvor mange av de store globale bedrifter som har deler av virksomheten sin i Norge blir ledet og eid av nordmenn, vil det være varierende. Årsaken til at de fortsatt er lokalisert i landet, er på grunn av tilgangen til spesialisert kompetanse, samtidig som Norge er et land hvor menneskene som bor og arbeider her har høy livskvalitet.

De største forretningsmulighetene det norske næringslivet har, er innenfor energi og sjøtransport, og derfor burde utenrikspolitikken i Norge ta hensyn til dette. Energipolitikk, og forholdet mellom energipolitikk og miljøpolitikk, er også viktige områder for norsk næringsliv, og et viktig hensyn vil være å få til en internasjonal harmonisering på politikk når det gjelder energi og miljø.
Til tross for at norske selskaper er ledende innen for eksempel shipping og energi, har Norge ingen høyprofilerte globale bedrifter, og kjennskapen til Norge som en kunnskapsintensiv næringslivnasjon og til norske merkevarer er svært lav. Det norske næringslivet blir på en måte de flinke og usynlige bakmennene, mens det er andre som møter forbrukerne i sluttmarkedene. Her står landet ovenfor en utfordring, og det trengs en mye mer tydelig profilering av Norge. Utenrikspolitikken må rettes mot å legge forholdene så godt som mulig til rette for de næringsområdene der landet står sterkest internasjonalt. Dette kan lett føre til konflikter mellom politiske interesser og næringsinteresser. For eksempel har norsk næringsliv store fremtidige forretningsmuligheter i mange oljeland i den muslimske delen av verden der det i dag foregår mange konflikter.

Kilder:
Dale, Lyngstad og Løvaas: Økonomi og Ledelse 2008
http://www.bi.no/Hovedstruktur/Forskning-20/Nyheter-20/Nyheter-2007/Globaliseringen-og-naringslivet/
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/refleks/innspill/oekonomi/cappelen_aa.html?id=493266
http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/OEkonomisk-globalisering

Norturas interessegrupper

Alle bedrifter er avhengige av å samarbeide med omgivelsene rundt seg for å kunne drive virksomheten sin. Nortura er avhengig av samspill med en rekke aktører som inngår i forskjellige bytteforhold, som kalles for interessegrupper. Her skal jeg ta for meg bedriftens viktigste interessenter.

Eiere:
Eierne yter kapital. De kan ta av overskuddet til eget forbruk, men det er viktig at de ikke tapper bedriften for verdier, da noe overskuddet også bør brukes til vekst og utvikling.
Nortura er et samvirkeforetak som eies av over 28000 aktive medlemmer som produserer kjøtt og egg.

Ledelse:
Lederen(e) av en bedrift er ofte samme som eieren(e). Ellers er ledelsen tilsatt for å utvikle bedriften og skape gode resultater. En bedrift er selvfølgelig svært avhengig av en solid ledelse som har som oppgave å lede bedriften og trenger kunnskap om ledelse, organisering, økonomi og jus. Konsernledelsen til Nortura består av 9 personer. Geir Olav Opheim er konsernsjef, og Runar Larsen er visekonsernsjef. Norturas konsernstyre består av 14 personer, hvor 9 av dem er valgt av årsmøtet i Nortura og 5 er ansattrepresentanter. Styrelederen heter Sveinung Svebestad og nestlederen heter Einar Høstbjør.

Ansatte:
De ansatte i en bedrift selger sin arbeidskraft mot mest mulig lønn. De ønsker også en sikker arbeidsplass, et godt arbeidsmiljø, og innflytelse for å utvikle arbeidsplassen sin. De ansatte er en av de viktigste ressursene til en bedrift, og for at bedriften skal hevde seg på markedet kreves det ansatte med gode kunnskaper, riktig holdning, kreativitet og evne til å produsere gode tjenester. Nortura har over 7000 ansatte i 38 bedrifter over hele Norge.

Långivere:
Långivere er viktige da de skyter inn kapital i bedriften, og de krever renkter og puntlige avdrag. Dersom en bedrift har knapt med finansielle ressurser er de avhengige av en bankforbindelse som kan gi finansiell støtte. Jeg fant ikke ut hvem som er långiverne til Nortura, men det er i hvertfall viktig for konsernet å ha en åpen og ærlig finansiell kommunikasjon med sine långivere. Det skal gis tilstrekkelig med informasjon slik at de kan kunne vurdere konsernets finansielle stilling og utvikling på et objektivt grunnlag. Kunder:
Uten kunder er bedriften null verdt. Kundene krever produkter av god kvalitet, til rett pris og med punktlig levering. Bedriften strekker seg langt for å imøltekomme kundene, og tar i bruk de ulike konkurransemidlene for å tilfredsstille kundenes behov så godt som mulig. Med tanke på at Nortura er Norges størse leverandør av kjøtt og egg, sier det seg selv at bedriften har en stor kundegruppe spredt over hele landet.

Leverandører:
Leverandørene var varene til bedriften gir kreditt og ønsker en solid bedrift som betaler puntlig. På samme måte ønsker bedriften solide og pålitelige leverandører som leverer punktlig, og til riktig kvalitet. Nortura samarbeider tett med sine leverandører for å sikre tryg mat til forbrukerne, og de stiller høye krav til kvalitet og sikkerhet. Dette gjelder også transporteringen av varene.
Offentelige myndigheter:
De offentlige myndighetene har interesse i bedriuften som skatteyter, avgiftsinnkrever og arbeidsgiver, og bedriften krever blant annet inn merverdiavgift for staten og betaler arbeidsgiveravgift. Staten setter ulike rammer for virksomheten gjennom lovverket. Nortura har en rekke lover og regler de må følge, for eksempel når det gjelder mattrygghet. Mattilsynet følger med på Nortura overholder lover og regler i forbindelse med produksjon og salg av maten. Det er også en rekke forskrifter fra Mattilsynet bedriften må forholde seg til når det gjelder dyrehold, og norske myndigheter har også strenge krav når det gjelder transport av dyr. Det stilles også krav til Nortura når det gjelder miljø. Fabrikkene er underlagt en konsesjonsplikt i henhold til forurensingsloven i Norge, og de må avgi rapporter hvert år til forurensingsmyndighetene. Interessekonflikter

Det skal ikke så mye til før interessegruppene i og utenfor bedriften begynner å ha motstridende interesser. Om dette skjer, oppstår det en interessekonflikt. Det nokså vanlig slik konflikt er at de ansatte mener de har for lav lønn. Om ledelsen ikke finner noen løsning på dette, er det mulig at de ansatte bruker midler som streik eller lockout. Derfor er det beste om de motstridene partene i en interessekonflikt kommer til enighet, og at de finner frem til et resultat de begge kan leve med.

Andre interessekonflikter som kan oppstå er for eksempel hvis ledelsen heller vil beholde overskuddet og sikre at bedriften selv kan finansiere framtidige investeringer, mens de ansatte vil høyne lønnen. Dette er interesser som er uforenlige. Ønsket om maksimalt utbytte gir ikke rom for lønnsøkninger. Det kan og oppstå en annen interesse i denne diskusjonen - om lokalsamfunnet vil at bedriften skal bruke noe av overskuddet på for eksempel ungdomsarbeid. Da blir det en enda vanskeligere beslutning å avgjøre for ledelsen.

En bedrift handler i skjæringspunktet mellom ulike interessenter. Derfor må ledelsen ta ulike hensyn til alle disse, slik at bedrifter klarer å tilfredsstille behovene og interessene de har. Dette gjelder både kortsiktig - og langsiktig. Dette kan være meget vanskelig, og om det er umulig å forene alle krav samtidig, må bedriften prioritere de mest kritiske avhengighetsforholdene.

Kilder:

Dale, Lyngstad, Løvaas (2008) Økonomi og ledelse: Dalefag AS
http://www.nortura.no/

Nortura SA

Nortura SA er et norsk konsern, etablert i 2006, og er norges ledende aktør innen kjøtt og egg. De leverer landets fremste merkevarer, som blant annet Gilde, som er norges største merkevare på kjøtt, og Prior. Nortura omsetter for omkring 17 milliarder kroner, og har 6 500 medarbeidere som har sine arbeidsplasser innen ulik industrivirksomhet i 37 kommuner over hele Norge. Konsernet eies av rundt 30 000 aktive norske bønder som er er organisert i et samvirke.
Nortura er en garantist for at forbrukeren får et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i hele landet. Deres formål innebærer at konsernet skal sikre avsetning av norsk kjøtt og egg, og skape verdier for eierne. For å oppnå dette målet skal konsernet opprette slakteri og produksjonsenheter rundt omkring i Norge, som har som formål å slakte og videreforedele det råstoffet som bøndene besitter.

Konsernets visjon er å være et norsk lokomotiv i næringsmiddelindustri og å inspirere til alle tiders mat. Gjennom selskapets medarbeidere skal de inspirere i væremåte, holdninger, atferd og med deres kvalitetsprodukter. Nortura har også som mål å hvert år lansere 100-150 nye produkter.

Deres verdier:
Positiv: har godt humør, vil andre vel, er entusiastisk, anerkjenner andre og gir ros
Pålitelig: skaper tillit, får respekt, er til å stole på, opptrer redelig, er sannferdig
Målrettet: er ambisiøs, handler besluttsomt, jobber systematisk, opptrer tydelig, tar konsekvenser
Nyskapende: søker kunnskap, fornyer tanker, utfordrer ideer, er åpen, går foran

Strategiplanen til Nortura slår fast at de skal være en uslåelig aktør i hjemmemarkedet. Den varsler også sterkere vekst og økt satsing på innovasjon. Konkurransen fra norske og utenlandske aktører blir stadig hardere. Samtidig er Norturas klare strategi å være konkurransedyktig i tilførselsmarkedet ved å tilby best pris til produsentene, noe som krever at de endrer anleggsstrukturen raskt iog sterkt for å oppnå bedre kapasitetsutnyttelse enn i dag. Målet er at Nortura ikke skal ha et kostnadsnivå som er høyere enn samenlignbare bedrifter i Norden.

Miljø- og samfunnsansvar

Det er viktig for konsernet at fabrikkene deres skal påvirke miljøet i minst mulig grad. De ønsker å ta en lederposisjon innenfor klimareduksjoner i norsk kjøttindustri, og har som strategisk mål å halvere CO2-utslippet innen 2020. 28 av fabrikkene til Nortura er underlagt en konsesjonsplikt i henhold til forurensingsloven, og hvert år avgir fabrikkene rapport til forurensingsmyndighetene. For å sikre miljømessig riktig utnyttelse av brukt emballasje betler også konsernet emballasjeavgift. Dyrevelferd er viktig i Norge, og norsk landbruk har blant de friskeste dyrene i verden. Dette er fordi det har vært stort fokus på dyrehelse i Norge gjennom mange år, både gjennom avlsarbeid og annet forskningsarbeid, samt aktiv deltagelse og ønske om forbedring ute hos produsentene. Produsenten (bonden) har en rekke forskrifter å forholde seg til når det gjelder dyrehold. Forskriftene går i korte trekk ut på å regulere hvordan dyrene skal behandles med hensyn til stell, mat, drikke, oppholdsplass osv. Når det gjelder transportering driver Nortura transport av dyrene i henhold til de strenge regler som norske myndigheter har satt. Kravene til transport i Norge er mye strengere enn EUs krav. Andelen dyr som dør under transport skal være så lav som mulig - det skal kun tas med friske dyr som tåler transport i bilene. Gjennom de siste 20 årene har det vært en drastisk reduksjon i dødeligheten. Når det gjelder slakting av dyr slaktes alt kjøtt i Nortura, både hvitt og rødt, i tråd med samme forskrifter og de krav som norske mat- og helsemyndigheter stiller til en hver tid. Mattrygghet er alfa og omega for Nortura, og gjelder gjennom hele verdikjeden – fra bås til bord. Flere av konsernets medarbeidere har oppfølging av mattrygghet som sine eneste arbeidsoppgaver. Nortura arbeider tett sammen med sine leverandører, kunder og myndighetene for å sikre trygg mat til forbrukerne. Det er den enkelte virksomhet i alle ledd fra produksjon til salg av matvarer som har ansvaret for at matvarene er trygge. Mattilsynet ser til at alle lover og regler i forbindelse med produksjon og salg overholdes.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Nortura
http://www.nortura.no/
http://search.creativecommons.org/
http://www.mattilsynet.no/