Arbeidsmiljøutfordringer

Det er viktig med spilleregler på arbeidsplassen for å ha kontroll over den interessakampen som foregår angående arbeidsforhold. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiveren skal sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, med trygge abriedsforhold og likebehandling. Arbeidskraft er en vesentlig ressurs for en bedrift, og den har en rekke lovregler bedriften må følge ovenfor de ansatte. Bedridten skal ivareta livssituasjonen til den enkelte arbeidstaker, sikre en meningsfylt arbeidssituasjon og bidra til et inkluderende arbeidsliv.

AKTUELLE ARBEIDSMILJØUTFORDRINGER

Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Arbeidstakerne skal ha sikre tilsettingsforhold og ryddige arbeidsforhold, og den enkelte arbeidstaker skal sikres en meningsfylt arbeidssituasjon. Vi skiller mellom det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet.

Det fysiske arbeidsmiljøet består av lokaler, støy, belastning, trekk, belysning, stråling, luft, temperatur, gjenstander og stoffer som man kommer i berøring med under arbeidet. Fysiske forhold ved arbeidsmiljøet kan blant annet føre til muskelplager, hodepine, ryggsmerter, allergier eller magesår.

Det psykososiale arbeidsmiljøet handler om samhandlingen og samarbeidsrelasjonene mellom både kolleger og ledelse. Det er snakk om den personlige «kjemien». Den kan skape trivsel, misnøye, irritasjon, stress og angst. Noen eksempler på ting som kan påvirke det psykososiale arbeidsmiljøet er mobbing, stress og mangel på åpenhet.

SYSTEMATISK ARBEID MED HMS

HMS-arbeid er et systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet. At det er systematisk betyr at det er et planmessig arbeid som skal sikre at problemer avdekkes og tas hånd om i tide.
Internkontrollforskriften av 6.desember 1996 skal sikre et planmessig vernearbeid som består av følgende fire faser:

• Igangsette

• Kartlegge

• Planlegge og prioritere tiltak

• Følge opp

Det er flere sentrale aktører innenfor HMS-arbeidet som har ulike oppgaver. Vi skiller mellom:

• Arbeidsgiveren

• Arbeidstakeren

• Verneombudet

• Arbeidstilsynet

HVA ER ET GODT ARBEIDSMILJØ?

De aller fleste arbeidstakere opplever arbeidsmiljøet som noe positivt. Godt arbeid og trivsel gir effektivitet som igjen fører til gode resultater, både for virksomheten og den enkelte. Likevel er det også mange som ikke opplever det positivt.

Trivsel på arbeidsplassen er knyttet til motivasjonsfaktorer som:

• en sikker arbeidsplassen

• rom for variasjon i arbeidet

• gode lønnsvilkår og andre goder

• rom for arbeidsfellesskap

• plass for personlig vekst og ansvar

• åpner for selvbestemmelse

Et dårlig arbeidsmiljø påfører både bedriftene og samfunnet store kostnader i form av sykefravær, lav motivasjon og dårlig trivsel. Forskning viser at det er noen faktorer som skaper trivsel og fører til økt motivasjon. Disse faktorene er knyttet til:

• jobbinnhold

• anerkjennelse

• vekstmuligheter

• ansvar

DET FLERKULTURELLE ARBEIDSMILJØET

Norge er et flerkulturelt samfunn, der over en halv million enten har en mor eller en far eller begge foreldre som er født utenfor Norge. Et flerkulturelt arbeidsmiljø har blitt mer framtredende de siste 20 årene. Innvandrerne er en svært sammensatt gruppe, og tilpasningen avhenger av i hvor stor grad myndighetene legger forholdene til rette, av motivasjonen til hver enkelt innvandrer, og av holdningen til majoritetsbefolkningen.

Arbeidslivet trenger arbeidskraft, og mennesker med minoritetsbakgrunn og funksjonshemmede har også kvalifikasjoner bedriften trenger. Et inkluderende arbeidsliv har fokus på funksjonsevne, mestring, tilrettelegging og mulighet.

Myndighetene ønsker et samfunn som tar opp i seg mangfoldet i befolkningen og gir dem muligheter i arbeidslivet og samfunnslivet. Flerkulturelle arbeidsplasser bør derfor gi rom for inkludering, for å slik skape like muligheter for alle individer og grupper. På flerkulturelle arbeidsplasser får en kontakt med andre kulturer gjennom mennesker, som bidrar til å redusere avstanden mellom skikker, verdier og tenkemåter, og til å forstå tanker og levesett hos andre.

Hensikten med arbeidsmiljøloven er et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, trygge tilsettingsforhold og et meningsfylt arbeid for den enkelte arbeidstaker uansett etnisk bakgrunn. Til tross for at noen innvandrere fra ikke-vestlige land klarer seg godt i arbeidslivet, viser det seg likevel at de minoritetsspråklige er en utsatt gruppe og utfordringene er på mange plan. De jobber ofte i yrker med tung og ensformig arbeid og med høyt tempo, få kjenner sine rettigheter og muligheter, de får ofte ikke skriftlige arbeidsavtaler, innvandrere er overrepresentert i ufaglærte jobber, og de har liten mulighet til å gjøre karriere.

Eksempler på to artikler som handler om arbeidsmiljø (fra atekst):

"Så arbeidsglede, høst milliarder"

Artikkelen handler om hvor viktig det er med et godt arbeidsmiljø på jobben. Trivsel på arbeidsplassen er gull verdt, både for de ansatte og for lederne. I artikkelen sies det at det å skape et glede på arbeidsplassen ikke bare er lønnsomt, men også helt nødvendig dersom norsk næringsliv skal overleve. Bedrifter som fokuserer på dette har høstet erfaringer i form av lavere sykefravær og høyere produksjon.

"De unge flykter lett"
Artikkelen handler om at det har blitt merkbart vanskeligere for daglivarekjedene å rekruttere. Yngre medarbeideres trivsel er viktig for kjedene, og gjennomtrekket av unge har lenge vært en av dagligvarehandelens større utfordringer. Det er derfor blitt viktig å legge til rette for et godt og interessant arbeidsmiljø, slik at butikkansatte blir på arbeidsplassen. Artikkelen tar for seg noen faktorer som påvirker hvorvidt ansatte, og da spesielt unge, synes det er et godt arbeidsmiljø eller ikke. Dette er blant annet utviklingsmuligheter, variasjon, forholdet til medarbeidere og ledere, og lønn.

Kilder:
Dale, Lyngstad og Løvaas, Økonomi og ledelse (Dalefag) 2008
Egne notater