Norturas interessegrupper

Alle bedrifter er avhengige av å samarbeide med omgivelsene rundt seg for å kunne drive virksomheten sin. Nortura er avhengig av samspill med en rekke aktører som inngår i forskjellige bytteforhold, som kalles for interessegrupper. Her skal jeg ta for meg bedriftens viktigste interessenter.

Eiere:
Eierne yter kapital. De kan ta av overskuddet til eget forbruk, men det er viktig at de ikke tapper bedriften for verdier, da noe overskuddet også bør brukes til vekst og utvikling.
Nortura er et samvirkeforetak som eies av over 28000 aktive medlemmer som produserer kjøtt og egg.

Ledelse:
Lederen(e) av en bedrift er ofte samme som eieren(e). Ellers er ledelsen tilsatt for å utvikle bedriften og skape gode resultater. En bedrift er selvfølgelig svært avhengig av en solid ledelse som har som oppgave å lede bedriften og trenger kunnskap om ledelse, organisering, økonomi og jus. Konsernledelsen til Nortura består av 9 personer. Geir Olav Opheim er konsernsjef, og Runar Larsen er visekonsernsjef. Norturas konsernstyre består av 14 personer, hvor 9 av dem er valgt av årsmøtet i Nortura og 5 er ansattrepresentanter. Styrelederen heter Sveinung Svebestad og nestlederen heter Einar Høstbjør.

Ansatte:
De ansatte i en bedrift selger sin arbeidskraft mot mest mulig lønn. De ønsker også en sikker arbeidsplass, et godt arbeidsmiljø, og innflytelse for å utvikle arbeidsplassen sin. De ansatte er en av de viktigste ressursene til en bedrift, og for at bedriften skal hevde seg på markedet kreves det ansatte med gode kunnskaper, riktig holdning, kreativitet og evne til å produsere gode tjenester. Nortura har over 7000 ansatte i 38 bedrifter over hele Norge.

Långivere:
Långivere er viktige da de skyter inn kapital i bedriften, og de krever renkter og puntlige avdrag. Dersom en bedrift har knapt med finansielle ressurser er de avhengige av en bankforbindelse som kan gi finansiell støtte. Jeg fant ikke ut hvem som er långiverne til Nortura, men det er i hvertfall viktig for konsernet å ha en åpen og ærlig finansiell kommunikasjon med sine långivere. Det skal gis tilstrekkelig med informasjon slik at de kan kunne vurdere konsernets finansielle stilling og utvikling på et objektivt grunnlag. Kunder:
Uten kunder er bedriften null verdt. Kundene krever produkter av god kvalitet, til rett pris og med punktlig levering. Bedriften strekker seg langt for å imøltekomme kundene, og tar i bruk de ulike konkurransemidlene for å tilfredsstille kundenes behov så godt som mulig. Med tanke på at Nortura er Norges størse leverandør av kjøtt og egg, sier det seg selv at bedriften har en stor kundegruppe spredt over hele landet.

Leverandører:
Leverandørene var varene til bedriften gir kreditt og ønsker en solid bedrift som betaler puntlig. På samme måte ønsker bedriften solide og pålitelige leverandører som leverer punktlig, og til riktig kvalitet. Nortura samarbeider tett med sine leverandører for å sikre tryg mat til forbrukerne, og de stiller høye krav til kvalitet og sikkerhet. Dette gjelder også transporteringen av varene.
Offentelige myndigheter:
De offentlige myndighetene har interesse i bedriuften som skatteyter, avgiftsinnkrever og arbeidsgiver, og bedriften krever blant annet inn merverdiavgift for staten og betaler arbeidsgiveravgift. Staten setter ulike rammer for virksomheten gjennom lovverket. Nortura har en rekke lover og regler de må følge, for eksempel når det gjelder mattrygghet. Mattilsynet følger med på Nortura overholder lover og regler i forbindelse med produksjon og salg av maten. Det er også en rekke forskrifter fra Mattilsynet bedriften må forholde seg til når det gjelder dyrehold, og norske myndigheter har også strenge krav når det gjelder transport av dyr. Det stilles også krav til Nortura når det gjelder miljø. Fabrikkene er underlagt en konsesjonsplikt i henhold til forurensingsloven i Norge, og de må avgi rapporter hvert år til forurensingsmyndighetene. Interessekonflikter

Det skal ikke så mye til før interessegruppene i og utenfor bedriften begynner å ha motstridende interesser. Om dette skjer, oppstår det en interessekonflikt. Det nokså vanlig slik konflikt er at de ansatte mener de har for lav lønn. Om ledelsen ikke finner noen løsning på dette, er det mulig at de ansatte bruker midler som streik eller lockout. Derfor er det beste om de motstridene partene i en interessekonflikt kommer til enighet, og at de finner frem til et resultat de begge kan leve med.

Andre interessekonflikter som kan oppstå er for eksempel hvis ledelsen heller vil beholde overskuddet og sikre at bedriften selv kan finansiere framtidige investeringer, mens de ansatte vil høyne lønnen. Dette er interesser som er uforenlige. Ønsket om maksimalt utbytte gir ikke rom for lønnsøkninger. Det kan og oppstå en annen interesse i denne diskusjonen - om lokalsamfunnet vil at bedriften skal bruke noe av overskuddet på for eksempel ungdomsarbeid. Da blir det en enda vanskeligere beslutning å avgjøre for ledelsen.

En bedrift handler i skjæringspunktet mellom ulike interessenter. Derfor må ledelsen ta ulike hensyn til alle disse, slik at bedrifter klarer å tilfredsstille behovene og interessene de har. Dette gjelder både kortsiktig - og langsiktig. Dette kan være meget vanskelig, og om det er umulig å forene alle krav samtidig, må bedriften prioritere de mest kritiske avhengighetsforholdene.

Kilder:

Dale, Lyngstad, Løvaas (2008) Økonomi og ledelse: Dalefag AS
http://www.nortura.no/